Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Håndtering av ikke-lineæritet i sammenhengen mellom treningsbelastning og risiko for skade'

Håndtering av ikke-lineæritet i sammenhengen mellom treningsbelastning og risiko for skade

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Lena Kristin Bache-Mathiesen
Veileder(e): Morten Wang Fagerland, Thor Einar Andersen
Medarbeider(e): Torstein Dalen-Lorentsen, Ben Clarsen

Beskrivelse

Bakgrunn: Idrettsskader forårsaker store økonomiske konsekvenser for profesjonelle idrettsutøvere og institusjoner. Ifølge den årlige fotballskadeindeksen til English Premier League (kan ses her), brukte Premier League 221 millioner engelske pund på fotballskader i løpet av 2018/2018-sesongen. Skader som oppstår på grunn av overtrening er mulig å unngå, og derfor er det et voksende behov for kunnskap om hvordan treningsbelastning har en effekt på risikoen for skade. Det er likevel lite konsensus på fagområdet om hvordan man bør måle treningsbelastning – både hvordan det er definert og hvordan målingene bør bearbeides før analyse.

Selv om overtrening er assosiert med økt risiko for skade på grunn av utmattelse, er også for lite trening assosiert med en økt risiko, siden det reduserer hvor trent utøveren er. Dette gir inntrykk til en ikke-lineær sammenheng mellom treningsbelastning og risiko for skade. Ulike metoder for å modellere treningsbelastning som en kontinuerlig variabel har så langt ikke vært sammenlignet i treningsbelastning-og-skade forskning.

Formål: Å finne ut om det er potensial for ikke-linearitet i sammenhengen mellom treningsbelastning og skade, og fastslå hvordan ikke-lineære sammenhenger bør håndteres.

Metoder: Vi analyserte daglige treningsbelastningsmålinger fra tre kohorter: en norsk U-19 fotball kohort (n = 81, 55% menn, gjennomsnittsalder 17 år [standard avvik (SA) = 1]), norsk eliteserien fotballkohort (n = 36, 100% menn, gjennomsnittsalder 26 år [SA 4]), og en norsk håndballkohort (n = 205, 36% menn, gjennomsnittsalder 17 år [SA 1]). Blandede logistisk regresjonsmodeller ble brukt for å estimere sammenhengen mellom treningsbelastning og sannsynligheten for skade. Simuleringer ble utført for å sammenligne egenskapene til syv metoder for å modellere ikke-lineære sammenhenger, med bruk av visualiseringer og kvadratisk gjennomsnitt.

Resultater: Ingen sammenheng ble funnet mellom treningsbelastning og skade i noen av fotballkohortene. En J-formet sammenheng ble oppdaget i håndballdatasettet (p < 0.001). De eneste metodene som hadde evnen til å forme ikke-lineære sammenhenger var kvadratisk regresjon, fraktale polynomer, og kubiske spliner.  

Konklusjon: Man bør anta at sammenhengen mellom treningsbelastning og skade kan være ikke-lineær. Fremtidig forskning burde ta i bruk egnede metoder for å håndtere ikke-lineæritet, slik som fraktale polynomer eller kubiske spliner. Vi har utviklet en guide for hvilke metoder som bør brukes under ulike omstendigheter.