Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om prosjekttittel 'Sammenlignende studie av autolog chondrocyttransplantasjon og autolog transplantasjon av mesenchymale stamceller ved reparasjon av bruskskade på patella hos kanin'

Sammenlignende studie av autolog chondrocyttransplantasjon og autolog transplantasjon av mesenchymale stamceller ved reparasjon av bruskskade på patella hos kanin

Detaljer om prosjektet - kategori Detaljer om prosjektet - verdi
Prosjektstatus: Published
Prosjektleder: Sverre Løken
Veileder(e): Lars Engebretsen
Medarbeider(e): Finn Reinholt, Jan Brinchmann, Tom Ludvigsen, Aboulghassem Shahdafar, Stig Heir, Asbjørn Årøen

Beskrivelse

Bruskskader kan være lokalisert til et begrenset område (fokal skade) eller ha mer generell utbredelse (artrose). Fokale bruskskader kan skyldes et traume eller en sykdom i beinet under brusken (osteochondritis dissecans).

Kirurgisk behandling av bruskskader er kontroversielt fordi man ikke vet om behandling gir et bedre resultat enn det naturlige forløp av slike skader. De tre vanligste metodene for behandling av bruskskader er mikrofrakturbehandling, mosaikkplastikk og bruskcelletransplantasjon. De aller fleste skadene som behandles er i knær.

Ved mikrofrakturbehandling lages flere huller med en syl inn gjennom beinet i bunnen av bruskskaden. Man antar at celler fra beinmargen på denne måten siver ut og gir opphav til fiberbrusk som erstatning for den manglende leddbrusken.

Ved mosaikkplastikk stanses sylindere med brusk og underliggende fra en lite belastet del av leddet og flyttes til det skadde området.

Ved bruskcelletransplantasjon tar man ut en liten bruskbit fra leddet, dyrker bruskceller fra denne slik at disse mangedobles i antall. 2-3 uker senere åpnes leddet, men syr en beinhinnelapp over bruskskaden slik at men får et "kammer" som bruskcellene sprøytes inn i.

Det er gjort få sammenlignende studier og man vet ikke om noen av disse metodene er bedre enn de andre. Et teoretisk ankepunkt mot bruskcelletransplantasjon har vært at man bruker modne celler som er ferdig med sin celledeling og differensiering og stimulerer disse til påny å dele seg. Teoretisk egner mesenchymale stamceller som er "modercellen" til brusk, bein, fett og muskelceller bedre fordi de har et naturlig differensierings og celledelingspotensiale.

Det er da håp om at man kan få dannet brusk som er mer lik normal leddbrusk. Det er gjort enkelte forsøk hos dyr med transplantasjon av stamceller med samme teknikk som bruskceller. En oppdagelse er at ved dype defekter der det mangler både brusk og bein så danner stamcellene (i motsetning til bruskceller) bein der det mangler bein og brusk der det mangler brusk.

Vi har etablert en modell med skader i brusken hos kanin. I en sammenlignende studie, under nøye standardiserte betingelser, blir brusken reparert ved hjelp av forskjellige etablerte kliniske metoder for kirurgisk behandling.

Vi planlegger en serie med kirurgisk behandling av bruskskade på patella hos kanin der autolog chondrocyttransplantasjon og autolog transplantasjon av mesenchymale stamceller sammenlignes. Bruskcellene og stamcellene vil bli høstet fra 24 kaniner i forbindelse med at defekten lages. Deretter dyrkes cellene ved Immunologisk institutt, Rikshospitalet. Vi vil så 2 uker senere operere kaninene med en metode i hvert kne. Halvparten av kaninene vil bli observert i 12 uker og resten i 36 uker. Vi vil på den måten få kunnskaper om forløpet av bruskdannelsen og langtidsresultater.