Informasjon om prosjekttittel 'Funksjonell screening test 9+ er lite treffsikkert til å predikere underekstremitetsskader blant elitefotballspillere: en prospektive kohorte studie over 2 år.'
Funksjonell screening test 9+ er lite treffsikkert til å predikere underekstremitetsskader blant elitefotballspillere: en prospektive kohorte studie over 2 år.
| Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
|---|---|
| Prosjektstatus: | Published |
| Prosjektleder: | Arnhild Bakken |
| Veileder(e): | Roald Bahr, Karim Khan |
| Medarbeider(e): | Stephen Targett, Tone Bere, Cristiano Eirale, Abdulaziz Farooq, Johannes Tol, Rodney Whitely |
Beskrivelse
Introduksjon: Ni-pluss screening test (9+) består av elleve funksjonelle bevegelstester som brukes til å vurdere begrensinger i bevegelsesmønster som er antatt å predisponere utøvere for skade.
Formålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom 9+ totalskåre og underekstremitetsskader samt å identifisere ett cut-off punkt som kan brukes til å predikere skaderisiko.
Metode: Totalt 362 mannlige elitefotballspillere i Qatar utførte 9+ test i forkant av fotballsesongene 2013/14 og/eller 2014/15. Informasjon om alle underekstremitetsskader i trening og kamp ble registret prospektivt av klubbenes medisinske personell gjennom hver av sesongene.
Resultat: Av de 362 spillerne, ble det rapportert 526 underekstremitetsskader for 203 (56.1%) av spillerne. Det var ingen sammenheng mellom 9+ total skåre og risiko for underekstremitetsskade. Sensitivitets- og spesifisitetsanalyser viste at det ikke var noen cut-off punkt som kunne skille skadet spillere fra ikke-skadet spillere.
Implikasjoner: Resultatene fra denne studien viser at 9+ test har liten klinisk nytte (anbefales ikke) som en screening test til å predikere underekstremitetsskader blant mannlige elite fotball spillere.
Studien ble gjennomført på Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Doha, Qatar, og er del av et større doktorgradsprosjekt ledet av stipendiat fra Senter for idrettsskadeforskning, Arnhild Bakken.