Informasjon om prosjekttittel 'Funksjonell screening av idrettsutøvere – Hvor stabil er Ni-pluss screening test?'
Funksjonell screening av idrettsutøvere – Hvor stabil er Ni-pluss screening test?
| Detaljer om prosjektet - kategori | Detaljer om prosjektet - verdi |
|---|---|
| Prosjektstatus: | Published |
| Prosjektleder: | Arnhild Bakken |
| Veileder(e): | Roald Bahr, Karim Khan, Erik Witvrouw |
| Medarbeider(e): | Stephen Targett, Tone Bere, Cristiano Eirale, Johannes Tol, Rodney Whitely, Abdulaziz Farooq |
Beskrivelse
Introduksjon: Funksjonell bevegelsesanalyse av idrettsutøvere er blitt populært som screeningtester for å identifisere utøvere med økt risiko for skade, for å vurdere progresjon i rehabilitering og for å avgjøre når en skadet utøver er klar for å gå tilbake til idrett. 9+-testen er utviklet for å avdekke nedsatt funksjon som kan predisponere for skade. For å være i stand til å tolke meningsfulle forskjeller i et testresultat, er den normale variasjonen i fravær av enhver intervensjon, viktig å dokumentere.
Formålet med studien var derfor å evaluere sesong-til-sesong variasjonen av 9+ blant profesjonelle fotballspillere i Qatar.
Metode: Totalt 220 spillere utførte 9+ test i forkant av fotballsesongene 2013 og 2014. Informasjon om alle skader i trening og kamp ble hentet fra Aspetar skade- og sykdomsregistrering. Det ble ikke utført noen intervensjon mellom testene. Av de 220 spillere, ble det rapportert ³1 skade (>1 dag fravær) mellom testene for 136 (61.8%) av spillerne, hovedsakelig i underekstremitetene.
Resultat: Resultatene viste en liten signifikant forbedring i 9+ totalskåre fra sesong 1 til sesong 2, som var noe større for skadet enn ikke-skadet gruppe. Men variasjonen mellom sesongene var stor, uavhengig av skade og alvorlighetsgrad.
9+-testen viste stor målefeil (SEM, 3.0-3.4 poeng) og en endring på minst 8 poeng er nødvendig for å representere en ekte endring i 9+ test fra sesong til sesong. Denne endringen var like stor for skadet og ikke-skadet gruppe.
Implikasjoner: Resultatene av denne studien indikerer at 9+ testen vil ha begrenset klinisk anvendbarhet til å avdekke endring over tid som kan tilskrives skade eller en klinisk intervensjon (rehabilitering, trening etc). Forskerne understreker likevel at ytterligere studier er nødvendig for å avdekke om 9+-testen kan brukes til å forutse hvilke spillere som har økt risiko for skade.
Studien ble gjennomført på Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Doha, Qatar, og er del av et større doktorgradsprosjekt ledet av stipendiat fra Senter for idrettsskadeforskning, Arnhild Bakken.