Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Det er store variasjoner i hvordan fremre korsbåndskader behandles. Langtidsresultatene av korsbåndskirurgi er usikre, ikke minst effekten av korsbåndskirurgi på utviklingen av slitasjegikt i kneet. Det er ikke enighet om idrettsutøvere skal tilbake til idretten sin og i så fall når dette kan og bør skje. Dette er blant spørsmålene vi håper å kunne svare på når verdens første nasjonale korsbåndsregister nå etableres etter initiativ fra Senter for idrettsskadeforskning.

Det nye korsbåndsregisteret vil kunne gi viktig informasjon. Illustrasjon ved Tommy Bolic © Tommy Bolic & Gazette bok. Fra boka Idrettsskader (idrettsskader@gazette.no)

Det finnes i dag ingen entydig eller komplett oversikt over korsbåndskirurgien i Norge, og det finnes heller ingen nasjonale retningslinjer for behandlingen av korsbåndsskader. Dette sammen med mangelen på randomiserte, kliniske behandlingsstudier og sikre epidemiologiske data til støtte for valg av behandlingsstrategier var bakgrunnen for at Senter for idrettsskadeforskning i våren 2003 gjennomførte en spørreundersøkelse blant ortopediske og kirurgiske avdelinger i Norge som utførte fremre korsbåndskirurgi i 2002. Resultatene fra denne undersøkelsen er blitt presentert på Ortopedisk Høstmøte i Oslo og på Idrettsmedisinsk Høstkongress i Stavanger. De vil også komme på trykk i Tidsskrift for Den norske lægeforening i 2004.

På generalforsamlingen i Norsk ortopedisk forening i oktober 2003 ble forslaget fra Senter for idrettskadeforskning om opprettelse av et Nasjonal Korsbåndsregister vedtatt.

Formålet med et slikt register vil være å medvirke til en kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i behandlingen av pasienter med korsbåndsskader gjennom å:

- Kunne utelukke metoder som gir et åpenbart dårlig resultat på et tidlig tidspunkt.

- Vurdere resultatene etter kirurgisk behandling med ulike metoder.

- Kartlegge betydningen av prognostiske faktorer.

- Vurdere betydningen av ulike rehabiliteringsmetoder etter kirurgisk behandling.

Korsbåndsregisteret skal bygges opp som et prosedyreregister for korsbåndskirurgiske operasjoner etter modell av Nasjonalt register for leddproteser og vil ha oppfølginger ved 2, 5 og 10 år etter operasjonen. I tillegg vil reoperasjoner bli registrert. Registeret skal dokumentere operasjonsindikasjon, pasientens risikofaktorer, selve prosedyren, komplikasjoner og resultater. Hovedendepunktene for registeret vil være: 1) reoperasjon av korsbånd og 2) innsetting av kneprotese i tidligere korsbåndsoperert kne. Registeret legger videre til rette for systematiske etterundersøkelser av aktuelle pasientgrupper gjennom bruk av spørreskjema, klinisk undersøkelse eller billeddiagnostikk, også utover fast planlagte kontroller.

Ledelsen for registeret legges til en Styringsgruppe hvor tre medlemmer er utpekt fra Norsk ortopedisk forening og tre fra Senter for idrettsskadeforskning.  Driften av registeret vil legges til Nasjonalt register for leddproteser i Bergen. Fordelen med å legge driften til Bergen er at der har de allerede etablert kompetansen og infrastrukturen for å drive et register, og miljøet vil bli styrket med ½ sekretærstilling og ½ IT-stilling ved Nasjonalt register for leddproteser for Nasjonalt korsbåndsregister.

Senter for idrettsskadeforskning har også tatt initiativ til samarbeid med svenske forskergrupper om etablering av et tilsvarende register i Sverige. De to registrene vil ha identisk utforming slik at det skal være mulig med direkte samarbeid, utveksling av erfaringer, studier og økt datamengde til forskning. En felles styringsgruppe skal sørge for at forskningsbruken går over begge land når det svenske registeret er en realitet. En felles database antas å få et årlig tilfang på 4500-5000 inngrep.

Registeret har allerede sikret seg bred støtte fra Norsk ortopedisk forening, Nasjonalt register for leddproteser, Den norske lægeforenings fond for kvalitetskontroll II, Senter for idrettsskadeforskning, Norges idrettshøgskole og Ortopedisk Senter, Ullevål universitetssykehus.

På grunn av det store og økende antallet korsbåndsskader i Norge, mener vi at et register vil kunne bidra til å sikre god kvalitet for pasientene. Data fra et slikt register kan bidra til utvikling av nasjonale retningslinjer for behandling av pasienter med fremre korsbåndsskader, og vil gi vært enkelt sykehus en mulighet til å sammenlikne sine resultater med nasjonale gjennomsnitt. Et annet viktig argument for etableringen av et nasjonalt register, er at det vil kunne danne grunnlag for store kohortstudier. Det er et stort behov for forskning på feltet for å utvikle bedre behandlingsopplegg enn de vi i dag kan tilby. Etterundersøkelser viser at langtidsresultatene langt fra er tilfredsstillende med høy risiko for utvikling av slitasjegikt og svekket knefunksjon. Ideelt bør alternative behandlingsformer undersøkes gjennom randomiserte studier, men det er en rekke problemstillinger som ikke egner seg for en slik design. Et eksempel er spørsmålet om hvorvidt en idrettsutøver bør rådes til å slutte med idrett etter en korsbåndsrekonstruksjon og om når dette eventuelt bør skje. Dette er blant spørsmålene vi håper å kunne svare på gjennom opprettelsen av verdens første nasjonale korsbåndsregister.