Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Derimot anbefaler ikke forskerne bak studien, Håvard Visnes, Agnar Tegnander og Roald Bahr, at ultralydundersøkelser blir en del av et standard screeningprogram hos friske. Dette er hovedresultatene fra en stor studie fra Senter for idrettsskadeforskning, nylig publisert i det anerkjente skandinaviske idrettsmedisin tidsskriftet SJMSS.

Studien har foregått i samarbeid med Toppvolley Norge (TVN) et toppidrettsgymnas lokalisert i Sand i Rogaland der elever kommer fra hele landet for å kombinere volleyball og skolegang.

Visnes (til høyre på bildet) og medarbeidere har tidligere publisert artikler fra samme kohort. Studien har vært en prospektiv kohortestudie der en rekke risikofaktorer for jumper’s knee (hopperkne) er samlet inn.

Patellarsenen og quadricepssenen er blitt undersøkt 2 ganger i året med vanlig gråskala og doppler funksjon.

Senens tykkelse er også blitt registrert.

4 års datainnsamling med 141 unge toppvolleyballspillere

Totalt 141 asymptomatiske elever ble inkludert i prosjektet, og i løpet av 4 års datainnsamling utviklet 22 elever (35 patellarsener) jumper’s knee. Hos de elevene som senere utviklet jumper’s knee hadde allerede ca 50% ultralydendringer (hypoekkoiske områder og neovaskularisering, se bilde nede) ved baseline i motsetning til ca 10% hos de som forble asymptomatisk. 

3 ganger høyere risiko for jumper´s knee - likevel mot ultralydscreening

Som et resultat av komplekse analysemetoder viste det seg at risikoen for å utvikle jumper´s knee var 3 ganger høyere for dersom de unge spillere hadde seneforandringer ved baseline undersøkelsen.

 - Til tross for denne klare sammenhengen er det vanskelig å bruke resultatene når bare 17 av 46 sener (36%) med baseline funn utviklet symptomene for jumper´s knee i løpet av en gjennomsnittlig observasjonstid på 1.7 år, sier lege og prosjektleder Håvard Visnes.

- Vi kan ikke anbefale ultralydundersøkelser som en del av et standard screeningprogram hos friske personer.

Et annet formål med studien var å undersøke om patellarsenen og quadricepssenen responderte på høy treningsbelastning med hypertrofi.

- Noe overraskende fant vi at tykkelsen på quadricepssenen økte med ca 10%, mens det ikke ble observert noen endring i tykkelse på patellarsenen, sier Visnes.