Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Stor belastning fører til hopperkne hos unge volleyballspillere

Stor belastning fører til hopperkne hos unge volleyballspillere

Introduksjon

I en ny studie fra Senter for idrettsskadeforskning blant unge elite volleyballspillere avdekkes høy treningsmengde og kampeksponering som viktige risikofaktorer for utviklingen av jumper’s knee (hopperkne).

Stor belastning på unge utøvere

Gruppen spillere som utviklet hopperkne trente i snitt 3 timer mer volleyball per uke, og risikoen ser ut til å dobles for hver ekstra ukentlig treningstime.

 

Hopperkne, en kronisk smertetilstand i kneets patellarsene, er et utbredt fenomen blant utøvere med mye hopp- og spensttrening.

 

Langt monitoreringsprosjekt

Legene Håvard Visnes med veileder Roald Bahr har siden 2006 vært ansvarlig for et stort prosjekt blant Norges beste unge volleyballspillere med fokus på risikofaktorer for utviklingen av hopperkne. 

 

Opp til 4 ganger økt risiko med høy trenings- og kampbelastning

Data ble innsamlet ved ”Toppvolley Norge” som er et Toppidrettsgymnas for Volleyball på Sand i Ryfylke i Rogaland.

 

Etter 4 år med kontinuerlig datainnsamling viser resultatene at hver femte elev (28 av totalt 141 friske volleyballspillere ved inntaket) utviklet hopperkne, og det var en stor forskjell i den fysiske belastningen mellom de som fikk diagnostisert et hopperkne og de som forble friske.

 

Kampbelastning ved antall spilte volleyballsett er den største risikofaktoren for den unge utøveren, der forskerne fant en 4 ganger risikoøkning for hvert ekstra volleyballsett spilt per uke.

 

Kjønn og kropp

Studiene avdekket også en klar kjønnsforskjell: Gutter hadde en 3-4 ganger så stor risiko sammenlignet med jenter.

Forskerne fant derimot ingen forskjell mellom gruppene vedrørende kroppsform (høyde, vekt, midjeomkrets og hudfoldmålinger) - hverken ved prosjektstart eller endringer av kroppsformen i løpet av prosjektperioden. 

 

Hva kan vi lære av funnene?

Optimal dosering av belastning for ungdom som ønsker å bli toppidrettsutøver er vanskelig. En kan ikke forvente at ungdommen selv klarer å begrense seg. Funnene stiller dermed ekstra krav til trenerne og det medisinske støtteapparatet, som først og fremst styrer den totale belastningen.

 

 

Studien ble nylig publisert i Scandinavian Journal of Medicine in Sports & Science.