Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Dette er blant resultatene fra en studie som idrettsfysioterapeut Ida Stange Foss og hennes veileder Roald Bahr ved Senter for idrettsskadeforskning nylig har fått publisert i American Journal of Sports Medicine.

Roere og langrennsløpere utsetter ryggen sin for et høyt antall repetitive fleksjons- og ekstensjonsbevegelser i løpet av karrieren.

Det er usikkert hvorvidt langvarig ryggbelastning innenfor utholdenhetsidretter medfører økt forekomst av korsryggsmerter.

Målet med dette masterprosjektet var derfor å registrere omfanget av ryggsmerter blant en gruppe tidligere idrettsutøvere. Studien fikk oppmerksomhet i selve Reuters.

2 store spørreundersøkelser innen 10 år

Studien besto av 2 store spørreundersøkelser; en i 2000 og en i 2010, hvor de samme utøvere ble invitert på nytt, og svarprosenten ble veldig bra!

Ida kunne se tilbake på 88% av 2000-kohorten; 740 utøvere og ikke-idrettsaktive kontrollpersoner. Funnene ble tydelige.

Ingen forskjell i omfanget av ryggsmerter

De tidligere utøverne ble spurt om treningsvolum og konkurranseintensitet samt omfanget av ryggsmerter i løpet av de siste 10 år. Svarene fra 173 roerne og 242 langrennsløperne ble sammenlignet med 209 orienteringsløpere, en idrett uten rygg-spesifikk belastning, samt en ikke-idrettsaktiv kontrollgruppe.

I løpet av det siste året rapporterte 56% av langrennsløperne og roerne korsryggsmerter. Forekomsten blant orienteringsløpere var 49%, mens 53% oppga korsryggsmerter blant de ikke-idrettsaktive kontrollpersonene.

- Det er en viktig og positive nyhet for utøvere, sier Foss. Risikoen for ryggsmerter er ikke økt etter at utøverne slutter å konkurrere på elitenivå.

Derimot viste det seg at et årlig treningsvolum på over 550 timer økte risikoen for korsryggsmerter.

Varier treningen

Studien fra 2000 viste at det ble rapportert mer korsryggsmerter ved klassisk teknikk sammenlignet med skøyting.

Variasjon av teknikk blir derfor spesielt viktig under harde treningsperioder, sier Foss.