Informasjon om en nyhet med tittelen Pronociceptive og antinociceptive nevromediatorer i hopperkne
Pronociceptive og antinociceptive nevromediatorer i hopperkne
Introduksjon
I et nytt studie fra Senter for idrettsskadeforskning, Kristiansund sykehus, Karolinska institutet og Ullevål universitetssykehus ble det gjort nye funn som kan være viktige for fremtidig forebygging og behandling av hopperkne.
Studien ble utført av Øystein Lian, Johan Dahl, Paul W. Ackermann, Frede Frihagen, Lars Engebretsen og Roald Bahr.
Basale smertemekanismer
Forståelsen av de basale smertemekanismene ved kroniske senelidelser er mangelfull. Det er påvist innvekst av smerteførende nervefibre i fasettledd ved degenerativ rygglidelse, men dette er ikke undersøkt ved senelidelser. I friske sener er nervene for det aller vesentligste lokalisert til paratenon (bindevevet rundt senen), mens selve senevevet ikke har noen særlig nerveforsyning.
I denne studien undersøkte vi om sensoriske og autonome nervefibre kunne påvises i biopsier i sener fra pasienter med langvarige plager med hopperkne og sammenliknet dette med biopsier fra friske kontroller.
Nervemarkørene ble påvist med immunhistokjemisk teknikk og gruppene ble sammenlignet med semikvantitative metoder. I pasientbiopsiene ble det påvist økt forekomst av sprouting av sensoriske substans P-fibre, samt redusert mengde sympatiske fibre lokalisert rundt blodårer. Substans P er en transmitter i smerteførende fibre og dette kan bety et økt smertesignal i de syke senene. Det er også mulig denne transmittersubstansen har en proliferativ virkning i tendinoseområder i syke sener. Redusert mengde thyroxin hydroksylase (sympatiske fibre) kan bety en redusert hemmende effekt av smertesingnalene fra de syke senene.