Informasjon om en nyhet med tittelen Nytt prosjekt - hodeskader i fotball
Nytt prosjekt - hodeskader i fotball
Introduksjon
Hele 90% av alle spillerne i Tippeligaen deltar i et prosjekt som har som formål å kartlegge konsekvensene av små hodeskader i fotball. Alle har latt seg teste i sesongoppkjøringen til 2004-utgaven av Tippeligaen, og vil bli fulgt opp med ytterligere tester dersom de skulle få en smell mot hodet i en Tippeligakamp. Prosjektet blir utført i regi av Senter for idrettsskadeforskning i samarbeid med FIFAs forskningssenter, F-MARC.
Bakgrunnen for undersøkelsen er at det fra enkelte hold hevdes at fotball er skadelig for hjernen, og at retningslinjene for når det er trygt å gjenoppta fotballspill etter en hodeskade er uklare. Fotball er den eneste kontaktsporten hvor en aktivt bruker hodet til å kontrollere ballen. Dette fører også til mange dueller med risiko for hodeskader. På basis av en norsk tverrsnittstudie hvor både aktive og tidligere fotballspillere ble testet inngående, beskrev Alf Tysvær i sin doktoravhandling i 1992 en økt forekomst av kroniske hjerneskader hos fotballspillere etter en endt fotballkarriere sammenlignet med en relevant kontrollgruppe. Tysvær postulerte at årsaken var gjentatt heading av ballen. Siden har flere andre tverrsnittsstudier også pekt i retning av at fotball kan føre til målbare hjernefunksjonsendringer.
Enkelte hodeskader i fotball kan være svært ubehagelige. Men kan også små hodeskader gi hjerneskade på lang sikt?
Hodebeskyttelse og forbud mot heading
Disse studiene har ført til at enkelte har utviklet hodebeskyttere og til og med forslag om forbud mot heading av ballen. Dog har flere studier som spesifikt har undersøkt effektene av gjentatt heading konkludert med at heading mest sannsynlig ikke er problemet, men at hjerneforandringene er et resultat av gjentatte små og store traumer mot hodet.
Definisjonen på en hjernerystelse har tidligere vært strengdet har vært et krav at spilleren skal ha vært bevisstløs eller i hvert fall desorientert for at diagnosen skal stilles. I løpet av senere år er det imidlertid blitt klart at hjernerystelser forekommer i mange andre tilfeller. I en studie fra Tippeligaen i 2000 fantThor Einar Andersenog medarbeidere at det var hele 124 hodetraumer som potensielt kan ha ført til hjernerystelser. Det er imidlertid kun få av disse som ble medisinsk erkjent som hjernerystelser.
Kartlegging av hodetraumer
Hovedmålet med undersøkelsen som nå startes i Tippeligaen er derfor å kartlegge om små hodetraumer gir målbare effekter på hjernen, både i form av akutt forbigående skade og i eventuelt i form av langtidsvirkninger etter at sesongen er over. Spillerne er derfor testet med en databasert neuropsykologiske test (CogSport") og en biokjemisk markør på hjerneskade (et protein som heter S-100b og som kan påvises i en blodprøve). Gjennom sesongen vil testene bli gjentatt på spillere som pådrar seg en mulig hodeskade i en kamp. Testene vil da bli utført av lagets medisinske støtteapparat rett etter kampen, samt gjentatt en til to ganger de nærmeste dagene.
Resultatene fra CogSport-testene vil umiddelbart bli gjort tilgjengelige over internett for å kunne hjelpe lagets medisinske personell til å vurdere når det er forsvarlig å gjenoppta trening. På sikt vil undersøkelsen bidra til å utvikle sikrere anbefalinger for når det er forsvarlig å gå tilbake til trening og kamp etter et hodetraume.
NRK vil i tillegg fortløpende gjøre videoopptak tilgjengelige fra samtlige Tippeligakamper, slik at skademekanismene kan analyseres nærmere i hvert tilfelle.
Prosjektleder: Truls M. Straume-Næsheim, tlf: 98485580, truls.straume-nesheim@nih.no
OPPDATERT 13.05.2004