Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Pasienter med nylig røket korsbånd ble stilt dette spørsmålet i prosjektet til Hege Grindem. Svarene henger sammen med hvilke aktiviteter de ønsker å fortsette med.

Fra Karen Christensen

Tirsdag 28. januar vil fysioterapeut Hege forsvare sin doktorgrad med sitt prosjekt "Knefunksjon og idrettsdeltagelse etter ikke-operativ og operativ behandling av pasienter med fremre korsbåndskade".

Fremre korsbånd ryker hos rundt 4000 mennesker i Norge hvert år. De aller fleste av dem driver med såkalt vridningsutsatte idretter som håndball, fotball, innebandy, basket og alpint. Skaden har alvorlige konsekvenser i form av redusert knefunksjon, redusert deltagelse i idrett og økt risiko for tidlig utvikling av slitasjegikt (artrose).

I Norge opereres rundt halvparten av alle korsbåndskader. Mange gjenvinner imidlertid god knefunksjon med aktiv rehabilitering og får et stabilt kne uten operasjon.

Det finnes lite dokumentasjon på hvilke pasienter som oppnår gode resultater ved aktiv rehabilitering uten operasjon. Ved å evaluere knefunksjon og idrettsdeltagelse hos pasienter som er behandlet ikke-operativt og hos dem med korsbåndsrekonstruksjon, var hensikten med prosjektet nettopp å få mer dokumentasjon.

Avklare aktivitet

Stipendiat Hege Grindem har fulgt 150 pasienter med røket fremre korsbånd.

- Pasientene har etter skaden gjennomført et treningsprogram over fem uker med vekt på styrketrening og balanse/stabilitetstrening for å få best mulig funksjonalitet i kneet etter skaden. Muskelstyrke og knefunksjon ble testet ved styrketester og hinking, og idrettsdeltagelse/funksjon kartlagt ved spørreskjemaer, forteller Hege Grindem.

I tillegg fikk pasientene i denne perioden informasjon om forløpet ved et operativt vs. et ikke operativt inngrep. Ved operasjon erstattes som oftest ødelagt korsbånd med en sene fra forsiden av kneet eller baksiden av låret, som danner et nytt korsbånd.

Hege Grindem veileder under balansetrening. FOTO: Nimi Ullevål

- En viktig avklaring var hvilke idretter/aktiviteter pasientene ønsker å fortsette med, forklarer Grindem. - Vi informerte om at vridningsutsatte aktiviteter har mer nytte av en operasjon og et nytt korsbånd som en ekstra forsikring mot nye kneskader, enn aktiviteter med lavere grad av vridninger i kneet, som sykling, løping og svømming.

På bakgrunn av knefunksjonen og informasjon fra pasientene, ga ortopeden et tilbud om operasjon. Pasienten måtte selv takke ja eller nei til tilbudet.

-Tanken er at inngående informasjon og økt forståelse vil sette disse pasientene bedre i stand til å ta et valg, poengterer Grindem.

70% av pasientene i prosjektet valgte å bli operert (innen 2 år). De som opererte gjennomførte opptrening i 6–12 måneder etter operasjonen, mens de som ikke valgte operasjon fortsatte opptrening i 2–3 måneder til.

Retur til idrett og kartlegging av idrettsaktivitet

Etter ett år var det like mange opererte og ikke opererte som var tilbake i sin hovedidrett – hele 68%. Dette er et overraskende resultat som understreker at det er fullt mulig å drive med idrett uten å operere. Videre var det overraskende at over halvparten av dem som ikke ble operert fortsatte med en idrett legene rådet dem til å kutte ut.

For å finne ut mer om deltagelse i flere type idretter, ble idrettsaktiviteten til pasientene kartlagt. Ved hjelp av en ny metode basert på nettbaserte spørreskjema, har pasientene over 2 år månedlig oppgitt hva de har gjort av idrettslig aktivitet.

Selv om idrettsaktiviteten som forventet var lavere enn før skade, viste undersøkelsen at både opererte og ikke-opererte pasienter drev med mer knebelastende idrett enn det de ble rådet til.

Tilnærmet alle i studien drev med idretter med lav knebelastning (løping, sykling, styrketrening) hver måned i de 2 årene. 19% av alle i studien skadet et av knærne på nytt i løpet av 2 år, og pasientene som fortsatte med typiske vridningsidretter sliter mest.

Hvem bør opereres?

Et viktig funn i prosjektet var å dokumentere at pasientgruppene er ulike. De som velger operasjon er yngre og driver med mer knekrevende idretter.

Det finnes imidlertid få forskjeller i knefunksjon og i idrettsaktivitet mellom gruppene.

- Det store spørsmålet er hvilke pasienter som får et godt fungerende kne med operasjon, og hvilke som får det uten operasjon, sier Hege Grindem (bilde, FOTO Karen Christensen).

- Mye tyder på at knefunksjonen tidlig etter skade kan ha betydning, i alle fall hos dem som velger å ikke operere. Ved å bruke hinketester to måneder etter skade, var det mulig å skille mellom pasienter som hadde gode og dårlige resultater etter ett år.

Det er også interessant å vite mer om hvordan det går på lengre sikt med pasienter som ikke opererer og går tilbake til krevede idretter, og hvordan det går med den tredelen av dem som opererer som går tilbake til idrett lenge før det er tilrådelig.

Disse spørsmålene skal Hege Grindem nå jobbe videre med.

Doktorgradsprosjektet er del av et større prosjekt mellom NAR (NIH, Oslo Universitetssykehus, Nimi Ullevål) og Universitetet i Delaware, USA. Prosjektet er finansiert av National Institutes of Health (USA). Hovedveileder har vært professor May Arna Risberg (NAR/NIH) og biveiledere Ingrid Eitzen (NAR/Oslo Universitetssykehus) og Lynn Snyder-Mackler (Universitetet i Delaware).

Program 28. januar 2014 (AUD A, Norges idrettshøgskole)

10:15: Prøveforelesning: How does ACL injury alter movement patterns and does treatment affect these alterations?

13:00 – 16:00: Avhandlingsforedrag