Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

... men ingen funksjonelle eller radiologiske forskjeller ble påvist ved 10 års oppfølging. Det er budskapet fra et forskerteam fra Senter for idrettsskadeforskning og Akershus Universitetssykehus som nylig fikk publisert resultatene i KSSTA-Journalen (Knee Surgery, Sports Traumatology, Artroskopy).

Hos unge voksne er bruskskader et ganske vanlig funn ved en artroskopisk undersøkelse utført etter en kneskade. Dype bruskskader bidrar ofte til uførhet, gjør det vanskelig å komme tilbake til idrett og kan være årsak til tidlig utvikling av slitasjegikt i kneet.

Ulike operasjonsteknikker har blitt utviklet for å forsøke å reparere slike bruskskader. Det kortsiktige resultatet etter bruskkirurgi, i forhold til smertelindring og knefunksjon, har vist seg å være bra.

Det er imidlertid mangel på kunnskap vedrørende det langsiktige resultatet etter en bruskoperasjon, og dette gjelder for de fleste bruskreparasjonsteknikker.

”Mikrofraktur”-teknikken er trolig den mest brukte kirurgiske teknikken for å reparere bruskskader, siden den ikke er spesielt dyr eller teknisk krevende å utføre for den ortopediske kirurgen.

Etter operasjonen fylles imidlertid skadeområdet seg med fiberbrusk, som man vet har dårligere mekaniske egenskaper enn nativ brusk.

”Mosaikk”-teknikken er derimot en metode hvor man transplanterer plugger av egen leddbrusk fra et perifert område av leddet til skadeområdet. På denne måten får man erstattet det skadede området med fullverdig hyalin leddbrusk, men metoden er teknisk krevende og etterlater noen ganger en skade i donor-lokalisasjonen.

Målet med denne studien var å undersøke det langsiktige funksjonelle resultatet etter operasjon med ”mikrofraktur”-teknikk versus ”mosaikk”-teknikk i behandlingen av fokale dype bruskskader i kneet.

Pasienter fulgt i 10 år etter operasjonen
25 pasienter med en gjennomsnittsalder på 32 år ble inkludert i studien. Alle pasientene hadde en isolert, dyp bruskskade og ble randomisert til operasjon med ”mikrofraktur”-teknikk eller ”mosaikk”-teknikk.

Oppfølging etter om lag 10 år inkluderte Lysholm-score og KOOS (Knee injury and Osteoarthritis Outcome Score). I tillegg ble pasientene undersøkt med tester for quadriceps og hamstring muskelstyrke. Røntgenologiske tegn til utvikling av artrose ble også undersøkt for (Kellgren & Lawrence kriterier).

Vesentlige forbedringer i knefunksjon og styrke

Ved oppfølging rapporterte begge pasientgruppene en betydelig bedring i knefunksjonen, målt ved Lysholm, KOOS og isokinetisk muskelstyrke, sammenlignet med knefunksjonen ved operasjonstidspunktet.

Man fant midlertid ingen signifikante forskjeller mellom pasienter behandlet med ”mikrofraktur”-teknikk versus de som ble behandlet med ”mosaikk”-teknikk.

Artrose i det affiserte kneet ble påvist hos 5 av 11 pasienter ”mikrofraktur”-gruppen og hos 2 av 12 pasienter i ”mosaikk”-gruppen.

Bruskskader forblir en langsiktig helsebekymring
Selv om pasientene i denne langtidsstudien med 10 års oppfølging oppnådde en betydelig forbedring i knefunksjonen sammenlignet med operasjonstidspunktet, rapporterte studiepasientene betydelig dårligere knefunksjon en hva en frisk befolkning i samme aldersgruppe tidligere har rapportert.

Denne studien bekrefter at dype fokale bruskskader er en alvorlig bekymring for pasienten og at beslutning om valg av operasjonsmetode er en utfordrende oppgave for kirurgen. Denne studien viser at operasjonmetoder for dype fokale bruskskader med ”mikrofraktur” og ”mosaikk” teknikk begge gir bedret knefunksjon etter 10 år, men også at knefunksjonen er betydelig redusert i forhold til en normalbefolkning.


Last ned artikkel fra Svend Ulstein, Åsbjørn Årøen, Jan Harald Røtterud, Sverre Løken, Lars Engebretsen og Stig Heir i KSSTA (pdf).