Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Mario Bizzini disputerer til graden PhD

Mario Bizzini disputerer til graden PhD

Introduksjon

Fotballdommerer er så utsatt for skader at forebyggende programmer bør utvikles og iverksettes som en del av treningsprogrammet. Dette viser doktorgradsarbeidet „Injuries and musculoskletal complaints in football referees“ der Bizzini beskriver skaderiskoen og skadetyper blant fotballdommere på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Behov for mer kunnskap

Det er ikke bare fotballspillere som er utsatt for skader under kamper. Ny studie viser at også fotballdommere er svært utsatt for visse typer skader.

 

Fotballdommerens ansvar, i samarbeid med to assistent-dommere, er å sørge for at spillerne følger reglene.  Det finnes vitenskapelige studier på fysiologiske aspekter knyttet til trening og yteevne under kamp blant fotballdommere. Vi mangler imidlertid kunnskap om skader og smerteproblemer blant denne gruppen.

Hvis man tar i betraktning kravene som stilles til en dommer under en fotballkamp (en internasjonal dommer løper ofte rundt 12 km i løpet av en kamp) og lengden på deres dommerkarrierer (topp internasjonale dommere er gjerne opp mot 40 år), er det kanskje ingen overraskelse at de gjerne er utsatt for en viss skaderisiko.   Hensikten med avhandlingen var å dokumentere skadeprofilen og skaderisikoen blant fotballdommere på ulike nivåer.   Prosjektet ble støttet av FIFA Medical Assessment and Research Centre (F-MARC), FIFAs eget forskningssenter i Zürich, Sveits.
 Deltakere og metodeBizzini har gjennomført fire studier på ulike grupper av fotballdommere og assistentdommere: 55 sveitsiske mannlige elitedommere sesongen 2005/06 123 mannlige dommere i mennenes fotball-VM i 2006 81 kvinnlige dommere i kvinnenes fotball VM i 2007 Et tilfeldig utvalg på 489 dommere på alle nivåer innen sveitsisk fotball sesongen 2005/06

 

Det ble utarbeidet et spesifikt spørreskjema for å kartlegge skadehistorikk og helseplager i disse fire gruppene. Et telefonintervju basert på samme spørreskjemaet ble gjennomført blant dommerne på samtlige nivå. I tillegg ble skader som oppsto blant dommere under de to VM-turneringene for menn og kvinner dokumentert. 

 Mange muskel-skjelettskaderSom forventet er ikke fotballdommere utsatt for kontaktskader. Dette er kanskje ikke overraskende, da dommere ikke kjemper om ballen slik som spillerne gjør (og det er heller ikke registrert skader ved at dommere er angrepet av spillere eller andre).   Risikoen for skader som ikke skyldes kontakt med andre er imidlertid nesten like høy som blant fotballspillere på samme nivå. Derfor fant Bizzini at en høy prosentandel dommere rapporterte muskel-skjelettplager i alle hans studier.   Det var imidlertid ingen forskjell i skaderisiko eller skadeprofil mellom mannlige og kvinnelige dommere, mellom dommere og assistent dommere eller mellom dommere på ulike nivå.  De mest vanlige skadetypene var strekkskader på baksiden av lår og legg, mens muskel-skjelettsmerter oftest ble rapportert i korsrygg, lår, knær og akillessenen.   Anbefaling Basert på funn i studiene, fysiske krav til fotballdommere og lengden på deres karrierer, bør skadeforebyggende treningsprogrammer utvikles og igangsettes blant fotballtrenere på alle nivåer.  BedømmelseskomitéLeder: Grethe Myklebust, Førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole
1.opponent:  Professor Jon Karlsson, Sahlgrenska Academy, Gothenburg University, Sweden
2.opponent:  Professor Carlo Castagna, School of Sports and Exercise Sciences, University of Rome Tor Vergata, Italy  Program
10.15 - 11.00   Prøveforelesning: “Treatment modalities of Achilles Tendinopathy – what is the Evidence?”
13.00 – 16.00   Disputas  Både prøveforelesning og disputas er åpner for publikum