Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

I følge en undersøkelse fra Senter for idrettsskadeforskning som blir publisert i novemberutgaven av American Journal of Sports Medicine, er langtidskonsekvensene av en korsbåndskade alvorlige. Studien viser at om lag halvparten av tidligere korsbåndskadde håndballspillere sliter med smerter, instabilitet eller nedsatt bevegelighet i kneet 6-11 år etter skaden.

Konsekvensene av en korsbåndsskade er alvorlig enten man blir operert eller ikke

Alle korsbåndskadde håndballspillerne i de tre øverste divisjonene, kvinner og menn, fra perioden 1989-91 ble invitert til å være med på en undersøkelse for å kartlegge konsekvensene av en korsbåndskade over tid. Av 86 spillere med en fremre korsbåndskade svarte 79 på et spørreskjema, i tillegg ble de fleste av spillerne undersøkt av lege, de fikk røntgenfotografert kneet, og det ble gjennomført ulike tester for å teste funksjonen i kneet.

Hovedformålet med undersøkelsen var å undersøke knefunksjonen 6-11 år etter en korsbåndskade og avdekke eventuelle problemer med smerter, instabilitet eller bevegelighetsproblemer. I tillegg ønsket vi å finne ut hvor mange av spillerne som kom tilbake til håndball på samme nivå som før skaden, og hvor mange som skadet kneet på nytt. Det var også interessant å undersøke om det kunne sees noen forandringer i kneet på røntgen. Dette er den første undersøkelsen med en så lang oppfølgingstid etter en korsbåndskade blant utøvere i ballidrett.

Resultatene viste at av de 79 spillerne som ble fulgt opp ble 57 operert (fikk laget en erstatning for det skadde korsbåndet), mens 22 ble konservativt behandlet. Av gruppen som ble operert kom 33 (58%) tilbake til håndball på samme nivå som før skaden mens 18 (82%) av de konservativt behandlede spilte på samme nivå etter skaden.

Av de 50 spillerne som hadde operert inn et nytt korsbånd og fortsatte å spille håndball, skadet 11 (22%) korsbåndet på nytt, alle mens de spilte håndball.

Nesten halvparten av spillerne hadde problemer med smerter, nedsatt bevegelighet eller for stor bevegelighet i kneet. I tillegg fikk over 40% av spillerne, enten de var operert eller ikke, påvist slitasjeforandringer i kneet på røntgen.

Resultatene gir en indikasjon på at det ikke nødvendigvis er en selvfølge å skulle returnere til håndball eller andre vridningsidretter etter en korsbåndskade. Denne undersøkelsen viser at konsekvensene kan bli alvorlige for utøveren. Hvorvidt problemene skyldes fortsatt håndballspill eller den opprinnelige skaden, vet vi ikke. Leger og fysioterapeuter bør likevel være restriktive i forhold til rådene som gies til utøvere om de bør fortsette med toppidrett eller ikke. Utøverne bør i det minste informeres om mulige konsekvenser ved å fortsette med håndball, slik at en avgjørelse kan taes vel vitende om at langtidskonsekvensene av korsbåndskaden kan være alvorlige.

Fysioterapeut, dr. scient Grethe Myklebust har gjennomført undersøkelsen i samarbeid med professor Inger Holm, professor Lars Engebretsen, professor Roald Bahr og dr. med. Sverre Mæhlum.