Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Hvorfor er kvinnelige ballspillere spesielt utsatt for korsbåndskader? Hvordan unngå disse skadene? En unik langtidsstudie fra Senter for idrettsskadeforskning kan gi svaret.

Mer enn 700 spillere deltar i prosjektet

Naturlig nok leter forskerne etter forklaringen blant de faktorene som skiller kvinner fra menn. En av disse er bevegelsesmønsteret på banen.

Korsbåndet ryker brått og plutselig - uten forvarsel. Skaden skjer som regel uten fysisk kontakt med motspillere, og i fintebevegelser som spilleren har gjort utallige ganger før. 

Kvinner har tre til fem ganger så høy risiko for å pådra seg en korsbåndskade som menn. Om lag 4% av spillerne i eliteserien for kvinner i håndball ryker korsbåndet - hvert eneste år.

Doktorgradsstipendiat Eirik Kristianslund ved Senter for idrettsskadeforskning og Universitetet i Oslo (bilde).  

Eirik har i disse dager avlagt sin forskerlinjeeksamen på et hot tema. Sammen med sine kolleger har han testet alle håndballspillerne i eliteserien for kvinner på jakt etter forklaringen. Den unike forskningsstudien, som får oppmerksomhet verden over, inkluderer også Norges beste kvinnelige fotballspillere.

Naturlige bevegelser

Kristianslund forteller at menn har bevegelser som gjør faren for korsbåndskade mindre enn hos kvinner.

– Menn har naturlige bevegelser som belaster korsbåndet mindre. Kvinner er dårligere til å kontrollere knærne, derfor er det vanskeligere for dem å holde knærne over tærne i bevegelsene. De faller rett og slett mer sammen i bevegelsene.

I håndball skjer godt over halvpartene av skadene i fintebevegelse.

– Målet vårt er å identifisere hvordan spillerne gjør hopp og finter for å se om bevegelsene kan forutsi om de pådrar seg skader eller ikke, sier Kristianslund.

Bevegelsens hemmelighet

Korsbåndet ryker som regel under fintebevegelser. Derfor gjelder det å finne den teknikken som gir lavest belastning på korsbåndet. Den beste måten å finne dette på, er å se spillerne i aksjon.

Derfor gjør de bestemte øvelser mens forskerne tar opptak for å finne ut nøyaktig hvilke vinkler som er i leddene under ekstremiteten, og for å måle kreftene spillerne bruker under bevegelsen.

Bevegelsene er et fallhopp og en finte. Spillerne hopper fra en 30 centimeter høy kasse for å lande symmetrisk og deretter hoppe så høyt de klarer.

Under finteøvelsen skal testpersonen forsøke å finte ut en forsvarsspiller som står stille, og mottar også en ball underveis i finten. Alt for å gjøre øvelsen så naturtro som mulig.

Forskerne sammenligner hopp og finter. Hoppteknikk brukes som en test for å vurdere risiko, fintene forteller mer om selve skadesituasjonen.

– Vi tester hvordan spilleren hopper for å finne risikoen hun har for å pådra seg skade. Skadene skjer i fintesituasjoner, derfor er vi interessert i forholdet mellom hopp og finter, forklarer Krisitianslund.

– Ved å finne finteteknikker som belaster knærne minst mulig, kan vi også gi råd om øvelser som forebygger og teknikktrening som vi mener reduserer risikoen for skade, utdyper han.

Smerter i stedet for stabilitet

Korsbåndet skal hindre at leggbeinet går forover i forhold til lårbeinet. Samtidig sikrer det stabilitet når leggbeinet beveger seg. Det skal rett og slett holde på plass og stabilisere. Ryker det, forsvinner stabiliteten - i stedet kommer en voldsom smerte.

Korsbåndskader er nemlig ekstremt smertefulle. Og er uhellet ute, tar det lang tid å hele skaden fullstendig. Kristianslund forteller om en rehabiliteringsperiode på seks til tolv måneder.

– Nå anbefales det å vente et helt år med å spille håndball igjen etter en korsbåndskade, sier han.

Grunnene er dermed mange til å, så godt det lar seg gjøre, minimere risikoen for at korsbåndet ryker.

Effektiv forebygging

I studien måler forskerne bevegelse, styrke, balanse og anatomi - alt for å kartlegge hva som gir økt risiko for å ryke korsbåndet. Håpet er å identifisere kjennetegn ved spillere som skader seg.

... og forskningsarbeidet er lett å omsette i praksis. Funnene kan brukes i målrettet trening for å redusere risikoen for skade.

– Det er dette som er så gøy med den forskningen vi driver med nå – vi ser direkte hvordan den kan brukes og at den gir resultater, sier Kristianslund.

Korsbåndskader kan forebygges!

Et treningsprogram med oppvarming i et kvarter tre ganger i uken halverer risikoen for skader. Dette er sannsynligvis like effektfullt uansett hvilken idrett som utføres.

– Vi tror det er visse øvelser som er viktige for å forebygge korsbåndskade, uavhengig av hvilken idrett utøveren driver med.

Samtidig er det viktig at oppvarmingen ligner på øvelsene som utøves i den idretten det gjelder.

– Da er det lettere å følge opp den skadeforebyggende treningen, forteller Kristianslund.

Erfaringer med tidligere treningsprogram kombinert med kunnskap om hvordan finteteknikk påvirker belastningen av korsbåndet, kan gjøre det lettere å vite nøyaktig hvilke bevegelser spillere må unngå for å beholde korsbåndet intakt.

Lær mer om skadeforebyggende trening på SKADEFRI.NO.

Bildene under viser de ulike teststasjonene håndball- og fotballjenter skal gjennom når de møter opp ved Senter for idrettsskadeforskning ved Norges idrettshøgskole. 

Kilder: Marianne Baksjøberg (UIO) og Eirik Kristianslund