Informasjon om en nyhet med tittelen Høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge toppidrettselever enn elever ved vanlig videregående skoler
Høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant unge toppidrettselever enn elever ved vanlig videregående skoler
Introduksjon
Studien fra Senter for idrettsskadeforskning er den første som rapporter tall på forekomst av kliniske spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere på høyt nivå.
Studien bekrefter også at et klinisk intervju er avgjørende og nødvendig for å kunne stille en spisefortyrrelses diagnose og kartlegge reell forekomst.
Denne studien er en del av doktorgradsprosjektet til Marianne Martinsen og hadde som mål å kartlegge forekomsten av symptomer assosiert med spiseforstyrrelser og kliniske spiseforstyrrelser blant unge kvinnelige og mannlige toppidrettselever og kontroller.
Studien var planlagt i 2 deler:
et spørreskjema med testen Eating Disorder Inventory og spørsmål relatert til spiseforstyrrelser (del 1),
fulgt opp av et klinisk intervju (Eating disorder examination, del 2).
Totalpopulasjonen av førsteklasseelever ved Toppidretts- og skigymnas i Norge (677 elever), samt 2 tilfeldig valgte videregående skoler (421 kontroll-elever) ble invitert til å delta.
Elever som rapporterte symptomer assosiert med spiseforstyrrelser ble klassifisert som "risiko-elever" for spiseforstyrrelser (del 1).
I del 2 ble alle "risiko-elever", samt et tilfeldig utvalg av "ikke-risiko-elever" fra Toppidretts- og skigymnasene og halv parten av alle klassifisert med og uten risiko fra kontrollskolene invitert til et klinisk intervju.
Forekomst av spiseforstyrrelser høyere hos idrettsutøvere enn kontroller
I del I, selvrapporterte flere kontroll-elever enn idrettsutøvere symptomer på spisefortyrrelser og ble klassifisert "at risk" for spiseforstyrrelser (51% vs 25%).
I del II, ble forekomsten av spiseforstyrrelser blant idrettsutøvere og kontroll-elever estimert til 7% versus 2%, med en høyere forekomst av spiseforstyrrelser for toppidrettsjenter sammenlignet med jenter fra kontrollskolene (14% mot 5%) og for toppidrettsgutter sammenlignet med gutter fra kontrollskoler (3% mot 0%).
Forskerne bak denne undersøkelsen, stipendiat Marianne Martinsen (t.h.) og professor Jorunn Sundgot-Borgen, er klare i sitt budskap:
- Studien bekrefter det vi lenge har fryktet; en høy forekomst av spiseforstyrrelser blant unge utøvere på høyt nivå, sier forskerne.
- Spesielt blant jentene hvor 3 ganger så mange av idrettselevene sammenlignet med elever ved vanlig videregående hadde utviklet en spiseforstyrrelse.
Studien understreker i tillegg viktigheten av å bruke klinisk intervju i tillegg til spørreskjema når hensikten er å registrere forekomst av spiseforstyrrelser.
Implikasjoner
Det er behov for videre utvikling og validering av screening instrumenter for idrettsutøvere. Et sport-spesifikk instrument bør utformes for ulike type idrettsutøvere og nivåer. Inntil disse instrument er etablert, bør et klinisk intervju benyttes for nøyaktig å kunne identifisere utøvere som er i faresonen for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Utdanning om helse og prestasjon, ernæring og kroppssammensetning bør gis i en tidligere alder enn videregående skole.
Dette prosjektet ble drevet av Senter for idrettsskadeforskning og Norges idrettshøgskole.