Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Dette er hovedbudskap fra en klinisk studie fra Senter for idrettsskadeforskning og stipendiat Agnethe Nilstad som nylig ble publisert i Journal of Orthopeadic and Sports Physiotherapy.

Valgusbevegelse i kneet antas å ha en medvirkende faktor når kvinnelige utøvere skader fremre korsbånd.

Tidligere studier har vurdert en mulig sammenheng mellom valgus og korsbåndskader, og har undersøkt kneets kinematikk (bevegelse) og kinetikk (krefter) under utførelsen av et tobens fallhopp.

Disse studiene er imidlertid basert på komplekse og tidkrevende målemetoder som tredimensjonal (3D) bevegelsesanalyse.

Det er derfor behov for å utvikle enkle og effektive, men samtidig reliable, tester som kan benyttes til å screene og identifisere utøvere som kan ha ekstra nytte av skadeforebyggende trening.

60 spillere screenet av 3 fysioterapeuter

Totalt 60 kvinnelige elitefotballspillere fra den norske Toppserien deltok på 2 ulike screeningtester; visuell evaluering av knekontroll i frontalplanet i et tobens fallhopp hvor 3 fysioterapeuter individuelt scoret deres knekontroll som ”god”, ”redusert” eller ”dårlig”, samt bevegelsesanalyse av et annet fallhopp for å beregne maksimal knevalgus og abduksjonsmomenter i landingen.

Spillere som ble scoret med dårlig knekontroll hadde signifikant høyere valgusvinkler enn spillere scoret med god kontroll (10.3° ± 3.4° vs. 1.9° ± 4.3°, p<0.001).

Korrelasjonen mellom scoring fra den visuelle screeningtesten og objektivt målt knevalgus var moderat for alle tre fysioterapeuter (0.54-0.60, p<0.001), mens den visuelle screeningtesten korrelerte dårlig med abduksjonsmomenter (0.09-0.11, p>0.05).

Reliabiliteten mellom de 3 fysioterapeutene var god, hvor de var enige i 70% til 95% av alle tilfellene og med Kappa korrelasjons-koeffisienter som varierte fra 0.52 to 0.92.

Fysioterapeuter kan identifisere høy knevalgus

Funnene i denne studien viste at fysioterapeuter kan identifisere kvinnelige utøvere med høye valgusvinkler i et tobens fallhopp ved hjelp av en enkel visuell screeningtest.

Testprosedyrene som ble benyttet er ukompliserte og enkle å implementere i en klinisk hverdag, både i arbeidet med utøvere og pasienter.

Testen kan derfor benyttes for å screene og identifisere utøvere som kan ha ekstra behov for skadeforebyggende trening.

Forfatterne av studien understreker imidlertid at vi har god dokumentasjon på at forebyggende treningsprogram har god effekt, og alle utøvere på både junior- og seniornivå uansett bør sette av tid til skadeforebyggende trening.

Dette prosjektet ble ledet av doktorgradsstipendiat og fysioterapeut Agnethe Nilstad, som vil forsvare sitt gradsarbeid sommeren 2014.