Informasjon om en nyhet med tittelen Funksjonell screening av idrettsutøvere -9+ screening test er lite stabil til å avdekke endring over tid
Funksjonell screening av idrettsutøvere -9+ screening test er lite stabil til å avdekke endring over tid
Introduksjon
En nylig publisert studie fra Senter for idrettsskadeforskning og Aspetar blant 220 mannlige elitefotballspillere i Qatar viste at det er betydelig variasjon i en mye brukt screening test, 9+ - testen fra sesong til sesong, uten at det har sammenheng med skade eller alvorlighetsgrad av skaden.
Studien ble gjennomført på Aspetar Orthopaedic and Sports Medicine Hospital i Doha, Qatar, og er del av et større doktorgradsprosjekt ledet av stipendiat fra Senter for idrettsskadeforskning, Arnhild Bakken.
Funksjonell screening av idrettsutøvere er populært
Funksjonell bevegelseanalyse av idrettsutøvere er blitt populært som screeningtester for å identifisere utøvere med økt risiko for skade og for å vurdere progresjon i rehabilitering samt avgjøre når en skadet utøver er klar for å gå tilbake til idrett.
9+-testen er utviklet for å avdekke nedsatt funksjon som kan predisponere for skade. For å være i stand til å tolke meningsfulle forskjeller i et testresultat, er den normale variasjonen i fravær av enhver intervensjon, viktig å dokumentere.
Studiens hensikt
Formålet med studien var derfor å evaluere sesong-til-sesong variasjonen av 9+ blant profesjonelle fotballspillere i Qatar.
Stor intra-individuell variasjon av 9+ test fra sesong til sesong
Totalt 220 spillere utførte 9+ test i forkant av fotballsesongene 2013 og 2014. Informasjon om alle skader i trening og kamp ble hentet fra Aspetars skade- og sykdomsregistrering. Det ble ikke utført noen intervensjon mellom testene.
Av de 220 spillere, ble det rapportert ³1 skade (>1 dag fravær) mellom testene for 136 (61.8%) av spillerne, hovedsakelig i underekstremitene.
Resultatene viste en liten signifikant forbedring i 9+ totalskåre fra sesong 1 til sesong 2, som var noe større for skadet enn ikke-skadet gruppe. Men variasjonen mellom sesongene var stor, uavhengig av skade og alvorlighetsgrad.
Begrenset klinisk anvendbarhet til å avdekke endring over tid
9+-testen viste stor målefeil (SEM, 3.0-3.4 poeng) og en endring på minst 8 poeng er nødvendig for å representere en ekte endring i 9+ test fra sesong til sesong.
Denne endringen var like stor for skadet og ikke-skadet gruppe. Dette indikerer at variasjonen i 9+ testen er for stor til å kunne avdekke endring som kan tilskrives skade eller en klinisk intervensjon (rehabilitering, trening etc).
Forskerne understreker likevel at ytterligere studier er nødvendig for å avdekke om 9+-testen kan brukes til å forutse hvilke spillere som har økt risiko for skade.
Studien er publisert i BJSM. Prosjektmedarbeidere har vært Stephen Targett, Tone Bere, Cristiano Eirale, Aziz Farooq, Hans Tol, Rod Whiteley, Erik Witvrouw, Karim Khan og Roald Bahr.