Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Forebygging av håndleddsskader hos snøbrettkjørere

Forebygging av håndleddsskader hos snøbrettkjørere

Introduksjon

Snøbrettkjøring er en relativt ny aktivitet og med et særegent skademønster i forhold til f.eks. alpint. En studie ved Oppland Sentralsykehus avdeling Lillehammer, viser at det finnes et effektiv tiltak mot håndleddsskader som er den vanligste skaden, bruk av håndleddsbeskyttere.

 

Overlege Roar Rønning anbefaler alle snowboardkjørere å benytte håndleddsbeskyttere.

Ved Oppland Sentralsykehus avdeling Lillehammer (OSSL) har man siden OL på Lillehammer i 1994 registrert alle skader behandlet ved kirurgisk avdeling og poliklinikk. I 1999 ble 4604 skader registrert, noe som tilsvarer en reell økning på 17% i perioden 1995 til 1999. Sesongvariasjonene er store. Vintermånedene er spesielt hardt belastet, i det turistene som strømmer til regionen, utgjør en stor del av pasientgrunnlaget. Skiskadene representerer ressursmessig den største utfordringen og det store antallet skiskader gjør at sykehuset må tilpasse sin drift etter dette.


 

Snøbrett
Omkring 1995 så Rønning og medarbeidere de første snøbrettskadene på Lillehammer. Etter hvert som denne sporten har grepet om seg har antallet snøbrettutøvere og antall skader øket betydelig. Fra at det i 1995 ble registrert 29 snøbrettskader, ble det i 1999 registrert 204, altså en syvdobling av antallet. På bakgrunn av disse tallene, ønsket vi å se nærmere på om den store økningen i snøbrettskader kunne forklares ut fra den høye popularitetsfrekvensen alene, eller om snøbrett rett og slett har en høyere skaderisiko sammenlignet med mer tradisjonell alpin aktivitet og telemarkkjøring.

 

3-4 ganger øket risiko ved snøbrettkjøring

Hafjell alpinsenter ligger 15 minutters kjøring nord for Lillehammer. Her ble slalåm og storslalåmkonkurransene avviklet under OL på Lillehammer i 1994. Hafjell er Norges fjerde største alpinanlegg med ca 300000 dagsbesøk hvert år. Vinteren 1997 gjennomførte vi en studie for å forsøke å beregne risiko ved alpin, Telemark og snøbrettkjøring. Her registrerte vi 15.000 turister og noterte oss hva slags type utstyr disse brukte. Disse tallene ble sammen med estimater av beregnet kjørelengde og skadefrekvens brukt til å beregne risikoprofil for de enkelte disipliner. Disse tallene ga holdepunkt for en 3-4 ganger øket risiko ved snøbrettkjøring sammenlignet med både alpin og Telemark. Mellom alpin og telemark fant man ingen signifikant forskjell.

 

 

 

 

 

 

 

Skader i hender, under- og overarm

Nærmere analyser av data fra skaderegisteret av snøbrettkjørerne har vist at 76% av skadene er lokalisert til armene. Særlig er håndleddsbruddene dominerende, og utgjør over 32% av alle snøbrettskader behandlet ved OSSL. Undersøkelser fra rollerblademiljøene i USA har gitt holdepunkter for at bruk av håndleddsbeskytter skal kunne redusere antall skader i håndleddet. Det er imidlertid rapportert tilfeller av brudd i armen i overkant av denne type beskyttere, noe som kan indikere en risiko med også dette utstyret.

 

Kan håndleddsskader forebygges?
På bakgrunn av disse opplysningene ønsket Rønning og medarbeidere å gjennomføre en studie i Hafjell, hvor de ville se på effekten av å la snøbrettkjørerne bruke håndleddsbeskyttere.

Studien ble gjennomført vinteren 1998, og 5029 snøbrettkjørere deltok. Hver snøbrettkjører ble observert i anlegget en dag. De ble delt i to grupper, hvor den ene gruppen benyttet håndleddsbeskyttere (Smith & Nephew, D-Ring Wrist Brace) mens den andre gruppen kjørte uten beskyttelse. Begge grupper ble undersøkt etter endt kjøring, og skader registrert. Håndleddsskade ble definert som enten brudd eller forstuving med nedsatt beveglighet og symptomvarighet over tre døgn.

 

Håndledsbeskyttere forebygger
Resultatene viste en klar forskjell mellom gruppene, 29 håndleddsskader ble registrert i gruppen som kjørte uten beskytter, mens bare åtte skader ble registrert i gruppen som kjørte med beskytter. Bruddene fordelte seg med tre i beskyttergruppen og to i den ubeskyttede gruppen, slik at for brudd alene er det ikke mulig å påvise noen forskjell.

 

For alle andre skader var fordelingen lik mellom de to gruppene. Totalt ble det registrert 52 skader i gruppen uten beskytter og 32 skader i gruppen med beskytter. Det ble ikke påvist noen skader som kunne tenkes å være forårsaket av selve beskytteren. Flest skader ble observert i gruppen av nybegynnere, definert som de med 0 til 5 dagers tidligere snøbretterfaring.

Den økte forståelsen for skademekanismen, og andre studier ved Lillehammer, gir god grunn til å anbefale bruk av håndleddsbeskyttere til den raskt voksende gruppen av snøbrettkjørere.

 

 

 

 

Les mer om prosjektet her.