Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

I løpet av en treårsperiode har antall korsbåndsskader i kvinnehåndball blitt mer enn halvert. Og nå skal nye treningsprogram få bort strekkskadene i fotball. (Dagsavisen 03.05.2001)

Professor Lars Engebretsen er tilfreds med at korsbåndsskader kan forebygges i kvinnehåndball

- Korsbåndsskader har vært en epidemi i kvinnehåndball, sier lege Lars Engebretsen ved Senter for idrettskadeforskning.
Den epidemien er det nå blitt gjort noe med. Ved enkle treningsøvelser er tallet på antall korsbåndsskader i kvinnenes eliteserie i håndball redusert fra 15 i 1988 til 4 i fjor. Tre av disse skadede var landslagsspillere. Dette får Lars Engebretsen til å slå fast:

- Korsbåndsskader er et løsbart problem. Det er bare opptil lagene og spillerne å kjøre et treningsprogram som forebygger slike skader. Korsbåndsskader er etkvinnefenomen. Det er fem ganger flere jenter som rammes av slik skade enn blant gutter.

- Det kommer av at jenter har svakere muskulatur, og at de er dårligere til å bruke muskulaturen enn gutta, sier Engebretsen. Det prosjektet Senter for idrettsskadeforskning har kjørt i 60 håndballag og med til sammen 950 spillere i eliteserien, 1. divisjon og deler av 2. divisjon, har altså vist seg å være svært så effektivt. Og det til tross for at bare hver fjerde spiller har fulgt opplegget fra senteret. Derfor mener Lars Engebretsen og Roald Bahr ved idrettsforskningssenteret at det er enda mer å hente.Nå har forskerne lagt strekkskader i fotball under lupen. I fjorårets eliteserie var det 46 strekkskader. 36 av dem satt på baksiden av låret.

- Det viser seg altså at de vanligste skadene i fotball ikke er «kollisjonsskader», men muskelskader på baksiden av låret, sier Roald Bahr. Til nå har det ikke vært noen forskningsmetode som har kunnet forebygge slike skader. Men nå har senteret utarbeidet et eget treningsprogram som eliteserieklubbene er bedt om å kjøre. Det går først og fremst på uttøyingsøvelser under oppvarming og egen trening for å øke bevegeligheten. Stabæk har for eksempel en dag i uka der de legger bort ballen og bare driver denne type trening. Rosenborg har også her - som på mange andre områder - vært forbilledlig.

- Rosenborg har vært veldig seriøse på dette med å trekke med fysioterapeuter i treningsarbeidet helt fra på slutten av 80-tallet. Det er nok en av grunnene til at Rosenborg har hatt et så stabilt lag - at de stort sett har kunne kjøre med den samme førsteelleveren gjennom en hel sesong, tror Roald Bahr. Undersøkelser viser også at det er de beste spillerne som lettest blir rammet av slike strekkskader.

- Det er de hyperraske akseleratorene som oftest får denne skaden, sier Bahr. Det er ennå for tidlig å si om det programmet eliteserielagene har kjørt i vinter og skal fortsette med nå, har hatt noen virkning. Men erfaringene fra håndball lover i alle fall godt.

- Essensen i vårt arbeid er at slik forebygging krever en innsats fra den enkelte spiller, og at trenerne tar sin del av ansvaret, konkluderer Lars Engebretsen, som også er lege for det norske fotballandslaget.

Les mer om forebygging av hamstringsskader i fotball her.