Senter for idrettsskadeforskning

Introduksjon

Tre jenter fra Senter for idrettsskadeforskning og NIH har forlatt den kjølige sommeren i Norge til fordel for inspirerende tilværelser som idrettsskadeforskere i Qatars ørken.

Ironisk nok har både Arnlaug Wangensteen, Tone Bere og Arnhild Bakken fjell og snø som sine hovedinteresser. Nå bor de i et land med små muligheter for å stå på ski, men desto større anledning til å legge et solid grunnlag for forskerkarrieren.

– Det er utrolig inspirerende å få være en del av dette, sier Tone Bere, som så vidt rakk å fullføre sin doktorgrad fra Norges idrettshøgskole (disputas 5. April) før hun pakket kofferten og reiste til Qatars hovedstad Doha.

Der jobber hun ved Aspetar, et idrettsmedisinsk spesialsykehus.

Akkurat nå hentes det inn kompetanse fra hele verden for å bygge opp forskningsmiljøet innen forebygging av skader og helseproblemer i idrett, ledet av NIH-professor Roald Bahr.

– Å jobbe i et så internasjonalt miljø gjør at man får større perspektiv på ting og lærer å løse oppgavene på nye måter, forteller Bere.

Nye perspektiver blir det nok av på mange måter i Beres postdokstilling. Fra å ha forsket på skader i verdenscup alpint, skal hun nå ha ansvaret for et prosjekt som ser på risikofaktorer for belastningsproblemer i skulderen hos håndballspillere.

Angrer ikke på arabisk eventyr

Ballsport er et satsingsområde i Qatar om dagen. Landet skal være vertskap for VM i håndball for herrer 2015, og fotball-VM i 2022. Fotball- og håndballspillere er også tungt representert i Arnlaug Wangensteens prosjekt. Hun følger doktorgradsprogrammet ved NIH, men er ansatt ved Aspetar som stipendiat.

– Jeg måtte gå en del runder med meg selv før jeg takket ja, men etter tre måneder her angrer jeg fremdeles ikke på dette arabiske eventyret jeg har begitt meg ut på, fastslår Arnlaug.

Fra før er Wangensteen er fysioterapeut med mastergrad i idrettsfysioterapi fra NIH. Prosjektet hun er ansatt i nå, dreier seg om akutte hamstringskader hos mannlige idrettsutøvere.

– Her i Doha får jeg muligheten til å treffe mange nye mennesker med annen bakgrunn og erfaringer enn hjemme. Det kan føre til både spennende og nyttige diskusjoner. Man har mulighet til å utveksle erfaringer og kunnskap på tvers av landegrenser og forskningsgrupper.

- Det er utrolig lærerikt å være en del av et helt annet system, hvor ting gjøres annerledes enn hjemme. Man får rett og slett utvidet horisonten og perspektivene sine, fastslår Wangensteen.

Arnhild Bakken har også mastergrad i idrettsfysioterapi fra NIH, og er også i gang med sin doktorgrad i Qatar.

Kontrastene mellom NIH og Aspetar handler ikke bare om miljø og kultur.

– NIH har fasiliteter som bibliotek, et stort forskermiljø og muligheter til å ta kurs i forskningsfag regelmessig. På Aspetar, som jo er et sykehus, har vi ikke de fasilitetene, men vi får muligheten til å jobbe daglig med idrettsleger og fysioterapeuter.

- Vi har mye større mulighet til å utføre forskjellige prosjekter, da vi har lett tilgang på det utstyret vi ønsker. Sykehuset er utstyrt med allslags fasiliteter, blant annet MR, ultralyd, høyderom og alle styrkeapparater en måtte ønske seg.

- Listen er lang! Dessuten er det her alle atletene behandles, så det er enkelt å komme i kontakt med dem, forteller Bakken.

Hennes prosjekt er helt i startfasen. Målet er å vurdere verdien av å screene utøvere med tanke på utvikling av skader og sykdom. I første del av studien omfattes alle idretter som forekommer i Qatar. I andre og tredje del vil hun konsentrere seg om de mannlige fotballspillerne i Qatar Star League, som er den profesjonelle ligaen.

Man må ut for å se inn

På spørsmål om hvilken betydning det har for nordmenn å reise ut, vi lever tross alt ganske isolert her oppe i nord, er alle tre enige om at opphold i andre kulturer har stor verdi.

– Jeg tror det er viktig å reise ut en eller flere ganger i livet om muligheten byr seg. Det er noe i det at «man må ut for å se inn». I Norge har vi det generelt veldig godt med høy levestandard og mye frihet, men det er lett å ta det for gitt og ikke verdsette alle godene vi faktisk har, mener Tone Bere.

Arnhild Bakken stemmer i:

– Nordmenn syter mye om trivielle ting. Nordmenn i Norge har en det ekstremt godt, og det innser en ikke før en har levd i utlandet en stund. Og en trenger ikke flytte helt til Qatar for å erfare det. Dessuten mener jeg nordmenn har godt av å lære seg ydmykhet, som jeg oppfatter det er mer av i andre land, også her Qatar, sier hun.

Bakken forteller også at hun mener nordmenn har godt av å lære at andre kan gjøre ting annerledes, og å glede seg over å dele kunnskapen. Det er Arnlaug Wangensteen enig i.

– Jeg er veldig glad for å ha fått muligheten til å oppleve Midtøsten. Selv om Qatar er et rikt land, er det store sosiale forskjeller her.

Det er en påminnelse om hvor godt vi har det i Norge.

- Å bli kjent med en annerledes kultur på nært hold, gir unik kunnskap som man ikke kan få av å holde seg hjemme.

Det er veldig verdifullt å knytte kontakter og vennskap med mennesker fra hele verden, forteller hun.

Lykke til videre, jenter! Stå på!