Senter for idrettsskadeforskning

Hovedinnhold på siden

Informasjon om en nyhet med tittelen Bakre korsbåndskade - Knær som blir operert har dårlig knefunksjon

Bakre korsbåndskade - Knær som blir operert har dårlig knefunksjon

Introduksjon

Forskerne ved Senter for idrettsskadeforskning har i lang tid fokusert på bakre korsbåndskader, en skade som får langt mindre oppmerksomhet enn en fremre korsbåndskade, men som viser seg å være vel så alvorlig. Prosjektgruppen rundt Asbjørn Årøen har nylig publisert en rekke artikler med internasjonale samarbeidspartnere.

Flere fotballspillere på toppnivå har pådratt seg en bakre korsbåndskade i løpet av karrieren, slik som spilleren på bildet.

 

Ofte behandles en bakre korsbåndskade uten operasjon 

 

Mye tyder på at et ikke ubetydelig antall skader ville tjent på en operativ behandling.

 

I og med at en bakre korsbåndskade er sjeldnere enn en fremre korsbåndskade er dokumentasjonen i litteraturen på en optimal behandling av skaden betydelig mer usikker enn den for en fremre korsbåndskade.

 

En prosjektgruppe ved Senter for idrettsskadeforskning med kirurg Asbjørn Årøen i spissen har i lengre tid fokusert på denne kneligamentskaden, noe som resulterte i en ny artikkel, samt en editorial publisert i KSSTA-tidsskriftet (Knee Surgery Sports Traumatology Arthroscopy) i mai 2013.

 

Knefunksjon dårligere ved bakre enn med fremre korsbåndskader

I artikkelen presenteres data fra det Norske Korsbåndregisteret som ble etablert etter initiativ fra Senter for idrettsskadeforskning i 2004. Alle pasienter med isolerte bakre korsbåndskader og operasjon i perioden 2004-2010, i alt 71, ble sammenliknet med pasienter, som ble rekonstruert for en fremre korsbåndskade.

 

Sammenligningen tok utgangspunkt i pasientenes knefunksjon og andre parametere som tilleggsskader i brusk og menisk før operasjon. Denne studien er så langt en av de største studiene på denne skadetypen.

 

Hovedfunnet er at pasienter med en bakre korsbåndskader har betydelig dårligere knefunksjon, enn pasienter med en fremre korsbåndskade, målt ved KOOS (Knee Injury and Osteoarthritis Outcome Score).

 

Studien har også avdekket at det tar 2 år før pasientene kommer til operasjon, noe som tilsier at denne pasientgruppen har måtte mestre sin hverdag med et dårlig fungerende kne lenge. Denne ventetiden til operasjon er lengre enn for en pasient med en fremre korsbåndskade.

 

Mer detaljer om arbeidet finnes i artikkelen av Årøen, Sivertsen, Owesen, Engebretsen og Granan (last ned artikkelen).

 

Spesialhefte om bakre korsbåndskaden i KSSTA-journalen

Artikkelen er en del av en spesialutgave i mai-nummeret til KSSTA-journalen (Knee Surgery, Sports Traumatology, Arthroscopy) hvor prosjektleder Asbjørn Årøen er en av medredaktørene.

 

Spesialutgaven inneholder flere artikler vedrørende anatomi, knefunksjon, kirurgi, ortosebruk og rehabilitering ved en bakre korsbåndskade.

 

 

Videre progresjon av prosjektet

Materialet vil bli fulgt videre av doktorgradsstipendiat Christian Owesen.

 

I neste omgang vil effekten av bakre korsbåndkirurgi på pasientenes symptomer sammenliknes med effekten en fremre korsbåndkirurgi har på sin pasientgruppe.

 

Prosjektgruppen har også i lang tid hatt internasjonalt samarbeid vedrørende biomekaniske studier på bakre korsbånd kirurgi ved Steadman Phillippon Research Institute i Vail, USA, og den verdenskjente knekirurgen Rob LaPrade var på Senter for idrettsskadeforskning sitt vårseminaret i mai 2013 i forbindelse med prosjektsamarbeid ved Senteret.

 

Last ned artikkelen i KSSTA.

 

Last ned selve editorial.